 |
Om Salsa På Cuba sa de lenge at "salsa eksisterer ikke. Salsa, det er son". I New York forteller en journalist fra Puerto Rico til den som vil høre på at han "tok i bruk ordet salsa for å betegne den musikken som ble skapt av sønnene til puertoricanske innvandrere med utgangspunkt i kubanske rytmer". Salsa er uansett den kommersielle betegnelsen på musikken til innvandrerne i El Barrio de New York som utviklet seg fra begynnelsen av 70-årene, og som er oppfølgeren av boogaloo som i 60-årene blandet latinsk musikk og rythm'n'blues. Salsa er de karibiske øyers groove. En afro-latin-amerikansk syntese som utgjør en av de mest komplekse musikkformene i verden. Afrikansk polyrytme, hypnotiserende piano og en nøyaktig dirigert blåserrekke. Den farges av et mangfold av internasjonale påvirkninger: son, rumba og guaracha fra Cuba, bomba og plena fra Puerto Rico, merengue fra den Dominikanske Republikk, bambuco og cumbia fra Colombia, ispedd jazz, rock, soul og blåst liv i med improvisasjon. Salsa er en lang kjærlighetsfylt parade hvor mann og kvinne møtes og gir seg i kast med hverandre, svinger, vugger, ruller, kurrer og beruser seg av dans og decibels til nattens ende. Son kalles gjerne salsa'ens far. Den invaderte Havana i 20-årene. De afro-kubanske rytmene hadde hittil vært innestengt mellom slavenes brakker og fattigstrøkene down-town, før de eksploderte i Las academias de baile (dansesaler), og senere på Radio Nacional som overflommet Karibien med rytmene til grupper som Septeto Nacional, Septeto Habanero og Trio Matamoros. På samme tid presset sosio-økonomiske problemer og en utbredt rasisme en stor mengde latinos til å utvandre til New York, hvor de installerte seg i en bydel som ble kalt El Barrio (også kalt Spanish Harlem). Blant kubanerne som tidlig i 30-årene reiste til New York finner vi to svigerbrødre, Mario Bauza og "Machito", som setter avgjørende spor etter seg. De begynner å spille med amerikanske jazzmusikere som Dizzy Gillespie og blander jazz og kubanske rytmer. Samarbeidet leder til dannelsen av en stil som først ble kalt cubop, senere mer kjent som latin jazz. Tito Puente blir litt senere en av forgrunnsfigurene i denne genren. En annen viktig forløper til salsa-genren er mambo, en stil som ble utviklet av kubanske musikere på slutten av 40-åra med utgangspunkt i danzòn og cha cha cha. Noen hevder at Israel "Cachao" Lopez er mannen som oppfant denne rytmen, men Pérez Prado som jobbet sammen med bl.a. Beny Moré i Mexico City er som regel den som krediteres for å ha etablert dens struktur. Utover i 50-årene ble denne musikkstilen særlig gjort kjent av Tito Puente og Tito Rodriguez som holdt til i New York. Når blokaden av Cuba innføres i 1961 blir musikken en flukt, et samlingspunkt og en identitetsskapende faktor blant 'los latinos' i New York. Blokaden fører til at kontakten med og innflytelsen fra Cuba blir sterkt redusert, og puertoricanere som Ismael Rivera, Charlie Palmieri, Cheo Feliciano, Willie Colon og Hector Lavoe, og dominikanere som Johnny Pacheco og José Alberto "el canario" er sentrale navn når salsa etableres som musikkform utover i 70-årene. Men utvandrede kubanere fortsetter også å ha stor innflytelse, og uten bidragene fra bl.a. Machito, Mongo Santamaria, Alfredo Rodriguez, La Lupe, Celia Cruz og Alfredo de la Fé hadde ikke ikke salsa fra USA vært det den er i dag. Siden har denne musikken fått stor utbredelse, og det har utviklet seg forskjellige stiler i de forskjellige land. Cuba og Puerto Rico har naturligvis en sentral stilling. Ved siden av New York er Miami og Los Angeles de viktigste stedene i USA. Venezuela og Colombia er blant de landene hvor salsa står veldig sterkt, og har brakt fram en rekke kjente artister. Salsa er også blitt mektig populært i Japan, og bandet Orquesta de la Luz som kommer derfra gjør stor suksess verden over (Hovedkilde: Innleggscoveret til CD'n "Salsa! La fièvre latina") - Joar Svanemyr - http://www.salsacubana.no
|
|
